SKYGGEBARN

Dette er en bok om en fortiet sorg man bærer med seg etter å ha blitt forlatt og være på stadig søken etter ens opprinnelse, den som står i skyggen av det lykkelige adoptivbarnet.

«Jeg har kjent deg og ditt livsløp som i skygge,

med konturer uten de skarpe bildene. Nå har jeg fått din historie beskrevet med skarpe konturer. Jeg kjente til mye, men som sagt, sett i tåke. Du har fortalt mye tåke bort. Jeg har hatt skyggebildet, men nå ser jeg i din klartekst hva jeg ikke har sett før…»
Onkel


Morn du!

"Må bare få takke for en tankevekkende

og fin leseropplevelse!

Så velformulert, og til tider veldig gjenkjennbart.

Og de diktpassasjene… Jeg synes de siste setningene i boka er så fine- noe å filosofere over for oss alle."

 Ingebjørg Kristiansen Kaushik

SAGT OM BOKA

«…Eg har alltid sett på deg som sterk....

Og så skriv du noko heilt anna. Men sterk er du som har overlevd. Kan vi lære noko av dette?»
Valgerd Svarstad Haugland


«Takk for din åpne berettelse Eli! Det var til tider hardt å lese,

men du har åpnet øynene mine på mer enn én måte»
Ragnhild Svarstad Martinsen


"Adoptertes nøling med å knytte seg til adoptivforeldre er ikke unormalt.

Det unormale er forventningen om at vi lett skal knytte oss til fremmede"




Leser av Skyggebarn

(c)Eli Therese Gran

"Vårt behov for psykisk helsehjelp, skyldes oftest seperasjonstraumer, og andrer traumer vi har opplevd ; som den dype, langvarige virkningen av at andre tok en livsviktig avgjørelse for oss" 


Leser av Skyggebarn

(c)Eli Therese Gran 




“De fleste av oss adopterte trenger ikke terapi fordi vi mangler evnen til å danne sunne tilknytninger. 

Realiteten er at vi var full i stand til å danne sunne relasjoner til våre førstemødre før adopsjonen, både i livmoren og etter fødsel


Leser av Skyggebarn

(c)Eli Therese Gran

(mobilopptak med noe begrenset lyd)